Forsker Anlaug Ådland Hansen og hennes kollegaer i Nofima har kartlagt hvilke bakterier som finnes på torsken som pakkes fersk, og forsket på hvordan fremveksten av disse kan hindres best mulig gjennom emballeringsmetode og emballasje. Gjennom å ta prøver av fersk torskefilet, har de funnet tre bakterietyper som vi vet er spesielt uheldige for torsken når det gjelder utvikling av lukt og smak. De tre heter Photobacterium, Pseudomonas og Shewanella, og finnes naturlig på fisken i utgangspunktet. Mengden av de ulike bakteriene som blir med helt inn i pakningen før fisken sendes ut i butikk, varierer i ulik grad ut fra råvarekvaliteten. Den nye kunnskapen kommer fra et stort forskningsprogram om levendelagring, kalt CATCH. Produksjonsmiljøet viktig Forskerens oppdrag er å sørge for at de ulike bakteriene har så dårlige vekstvilkår som overhodet mulig når fisken havner i pakningen. Den vanligste pakkegassen i bruk i Norge i dag består av 60 prosent karbondioksid og 40 prosent nitrogen. – Å pakke med vanlig pakkegassblanding har hatt noe effekt på Photobacterium, men ved å erstatte nitrogen med høyoksygen hemmes denne spesielle bakterien enda [...]

Det kastes altfor mye mat! Nå jobber forskere sammen med mat-, emballasje- og utstyrsprodusenter for å utvikle løsninger som bidrar til at mer av maten blir spist.  Matsvinn er et omfattende problem - i hele verden. I Norge var det totale matsvinnet i 2013 på 361.000 tonn og det tilsvarer ca. 18 milliarder kroner. På verdensbasis kaster vi forbrukere mat for 400 milliarder dollar per år. I tillegg til rene kostnader representerer matsvinnet også store miljøbelastninger og etiske dilemma. Å produsere mat som i neste omgang kastes er langt mer skadelig for miljøet, enn det å bruke mer emballasje enn hva mange forbrukere kanskje mener er nødvendig. Emballasjen beskytter og bevarer maten, og fire av de åtte viktigste grunnene til at forbrukerne kaster mat er knyttet til emballeringen. Ulike matvarer trenger ulik emballasje - I dette prosjektet tar vi utgangspunkt i de aktuelle matvarene, og ut fra dem finner frem til de beste emballeringsløsningene, forteller seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i matforskningsinstituttet Nofima. Hun er også ansvarlig for å lede prosjektet og koordinere prosjektets forskningsaktiviteter. Hun og hennes kolleger skal blant annet [...]

Hvert år foredler, pakker og transporterer norske sjømatbedrifter rundt 900.000 tonn ferskvare. Det er mye å spare på å forbedre så vel foredlingen som forpakningene. Et nytt innovasjonsprosjekt for å bedre pakketeknikken for sjømatprodukter er nå i gang. Økt videreforedlingsgrad kan bidra til å redusere matsvinnet. Produsentene kan sørge for at restråstoffet, altså slakteavfallet, blir brukt på best mulig måte, for eksempel til produksjon av fiskeolje eller protein. Nye kjøleløsninger og bedre emballering vil bidra både til mer hensiktsmessige og miljøbesparende transportløsninger samt øke holdbarheten og kvaliteten på sjømaten. Fakta om prosjektet: Prosjektnavn: Forbedret pakketeknikk for økt holdbarhet av sjømatprodukter og redusert matsvinn. Målet er økt bærekraft, lønnsomhet og redusert miljøbelastning relatert til matsvinn, materialforbruk og transport. Dette skal forskere og bedriftene få til ved å utvikle og implementere: Nye prosesseringsmetoder for økt råstoffutnyttelse og produktkvalitet Optimale transportemballeringsløsninger for laks som innebærer utvikling av gjenbrukskasser med tilpasset innerfilm. Kjølesystem tilpasset nye transportemballeringsløsninger Optimal produkt- og forbrukertilpasset emballering. PROSJEKTLEDER Det er Salmar som er prosjektleder og eier, øvrige bedrifter er Lycro, Tommen Gram, Marel, Yara, Multivac, Keep-IT og Norsk Lastbærer Pool. [...]

Mattrygghet er et svært viktig tema for hele matverdikjeden fra matprodusent til forbruker. Majoriteten av produktene som finnes på markedet er ferdigpakket og emballasjen er en kritisk og sentral del av mattryggheten. Den skal beskytte maten og gi økt holdbarhet. Det er samtidig viktig at maten ikke blir forurenset av stoffer som lekker ut fra emballasjematerialet over i maten som kan gi en helserisiko eller med en negativ påvirkning på produktets lukt og smak. Det er dette som er hovedtema for prosjektet «Kjemikalier i Matemballasje» som støttes av Forskningsrådet gjennom Bionær programmet, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA). Hovedansvarlig for prosjektet er emballasjekonsernet Elopak og den daglige ledelse utføres av Norner Research. Prosjektet har 11 deltakere som inkluderer tre emballasje-produsenter; Elopak, Tommen Gram og Norway Pack (eid av Bergen Plastics), grossistene Bama, Rema Brands og Unil, matprodusentene Tine, Nortura og Mills og de to F&U instituttene Norner og Nofima. Instituttene har ansvar for forskning og analyser. Norner er prosjektleder. Videre har prosjektet en referansegruppe bestående av Mattilsynet, Emballasjeforeningen og Emballasjekonvensjonen. Prosjektet skal drive kartlegging og [...]